Lehmkuhl

PÅ SEILTOKT MED HELE FAMILEN 

Klar til vakt klokke åtte om morgenen og siste vakt slutt klokken 00.00. Og søvnen skal inntas i hengekøyer? Med to døtre på 12 og 14 var jeg full av bange anelser før åtte døgn i rom sjø, fra Dublin til Bergen - på tokt med ”Statsraad Lehmkuhl”.

Og de ville sikkert klarte i riggen også.

Tekst: pappa Tormod Carlsen

Strengt tatt burde et seiltokt med Statsraaden være like naturlig og selvfølgelig for en hver bergenser og stril som å ta de små håpefulle med over vidden eller kjempe seg inn til sentrum for å overvære hovedprosesjonen 17. mai.

Og strengt tatt er det fullstendig galskap å ta med de søte, små håpefulle på et tokt der selv jeg merket nervene melde seg.

Kanskje ikke så rart da, at flertallet av medseilerne er fra alle andre steder enn Bergen og omegn? Det var flere ungdommer med foreldre fra tjukkeste London enn fra Vestlandets hovedstad.

Bra for mine barn, selvsagt. Det var en fryd å se tolvåringen presentere seg selv for laget vårt, på engelsk. Og dermed var første utfordring unnagjort. Valget stod mellom lag Rød, Blå eller Hvit, og valget er i hovedsak basert på når du vil sove. I praksis gjør sjøluft og all aktiviteten om bord at alle sover når det soves kan. Men det er det jo ingen førstereiser som vet på forhånd.

Vi valget det mest komfortable. Blått lag. Blue watch. Opp til vakt klokken åtte og fire morgenfriske timer frem til klokken 12. Så er det fri hele ettermiddagen til klokken åtte om kvelden. Da er det nye fire timers vakt frem til midnatt. Rød har fra 12 til 4, dag og natt, mens hvit har den trivelige kveldsvakten fra fire til åtte, og selveste hundevakten fra fire til åtte om morgenen.

Vaktordningen er like gammel som seilskipenes historie. Det samme er de forskjellige vaktene, inkludert brovakten som slår glass hver halvtime. Jeg skal ikke dvele med de forskjellige vaktene, utover å nevne at det er sant det reklamen sier, vi fikk lov til å stå til rors. Og la meg her også legge til at barna mine fikk til en rett og fin stripe med kjølvann, mens enkelte som var mer enn gamle nok til å ha sertifikat styrte som om de var ute på slalåmtur.

Å klatre i riggen er den store drømmen – eller det store marerittet. Teamlederne Sofie og Karoline på 22 og 21 år gjorde det ikke akkurat lettere. Etter at sikkerhetslinen var behørig festet var det bare å begynne. Her må det legges til et kraftfullt argument for å ha med seg 12 åringen på tokt. Jeg måtte jo ta ansvar og hensyn til henne og gå litt forsiktig ut. Hvis hun ikke ville opp til første plattformen, eller salingen som det heter, så var det helt greit. Sa jeg.

Men, det ville hun, anført av Sofie og Karoline som fløy som apekatter mellom rærne som om tyngekraften ikke eksisterte.

Heldigvis gav 12 åringen seg på første plattform. Men, 14 åringen ledet an videre opp. Andre plattform er ganske høyt opp. Over 30 meter ned til dekk. Det er som å stå på taket av en 10 etasjers bygning. Og her er ulempen med å ha med tenåringer. Jeg måtte jo følge etter henne.

Fra stigen hørte jeg henne rope til den 16 år gamle gutten fra London; - Come on, you can make it, og jagde han videre fra plattformen og opp mot den øverste råen – langt der oppe.

Han hadde selvsagt ikke noe valg. Heller ikke faren hans, som kom like etter. Eller de 10 – 12 andre som fulgte tett på og fikk det samme oppmuntrende tilropet. Endelig kom også jeg meg opp, med knærne i så taktfast sidebevegelse at Elvis hadde blitt grønn av misunnelse.

-         Ja, skal vi fortsette eller er det så fullt der oppe at vi venter til en annen gang? spurte jeg med en så påtatt rolighet at jeg burde fått en Oscar for skuespillet.

-         Jeg tror vi går ned, jeg, svarte hun.

-         Puh, tenkte jeg.

Men, vi kom oss videre opp senere. Og det er rart med det. Når seilene skal pakkes ut eller pakkes sammen, og alle må jobbe i team, er det lett å glemme at det er langt ned til dekk. En hånd for skipet og en for deg selv, heter det. Og det er definitivt riktig, Selv om vi har sikkerhetsline er det fort å glemme seg og bruke begge hendene på seilet.

Og det er en herlig følelse!

God mat, også

Livet om bord er mye mer enn å klarte i riggen. Det er taumanøver på dekk, innføring i seilteori, sjantisang og – mat. God mat!

I utgangspunktet er det tre faste måltider. Frokost, lunsj og middag. Men, det er bare utgangspunktet. For det er også kaffe klokken 10, det er tre-kaffen med noe å bite i, og det er kanskje det beste måltidet: Kveldsmat som selvservering i byssa på kveldsvakten. Sentraleuropeerne på vår vakt fikk den helt store sansen for spleisebrød med norsk kaviar på tube. Det smaker spesielt godt når solen har gått ned og den fuktige havluften lager dugg på utsiden av kaffekoppen. Og det hjelper selvsagt på at spleisebrødet er nybakt fra byssa.

Slappkisten

Fordelen med utenlandstur, er tax free priser på sjokolade og snop i Slappkisten. Et tilbud barna absolutt så nytten av. For far var det kjekt å kunne kjøpe kvoten av edle dråper dagen før vi ankom Bergen, for skapplassen om bord er noe begrenset. For øvrig er alkohol totalforbudt å innta under seiling, naturlig nok.

Kamp om plassene

I land på Bradbenken etter 8 dager i sjø står vi med hver vår pin som bevis på gjennomført tokt - og mange nye venner som skal få julekort og besøk med tid og stunder. Og med en følelse av å ha vært med på noe speiselt.

Jeg har vært på Galdhøpiggen, gått over Besseggen og klatret opp på Hårteigen, men det kan på ingen måte måle seg med å stå på store røylrå og la bramseilet møte vinden midt ute i Nordsjøen.

Jeg tenkte på det da jeg klatret i vevlingene ned vantene etter døtrene mine mens Statsraaden la seg fint over på siden og lot vinden føre oss i 16 knops fart; Familieferie blir ikke bedre enn dette!

Praktiske råd:

En tøypose med løkke til å feste i hengekøyen, stor nok til tannbørste og andre småting, og kanskje en MP3-spiller. Plastposer lager så mye lyd.

Pakk i bag med lommer i endene som er lett å komme til. Ikke dra med koffert eller ryggsekk, fordi de er vanskeligere å stable inn i skapene.(Men, det går greit med en liten trillekoffert).

Kikkert kan være nyttig. Er det en hval eller en sel, en ørn eller måke, skip eller plattform?

Fiskesnøre. Er det litt rolig, er det mulig å slenge ut snøret.